på denne bloggen har jeg jo egentlig bare snakket om hva jeg gjør i usa, først og fremst for at familie og venner skal vite hva jeg gjør her borte. men det er også for at andre som vurderer å være utvekslingselev en gang kan lese litt om hvordan det egentlig er. så jeg tenkte jeg kunne skrive et innlegg om mine forberedelser og om hva jeg syntes om valget mitt sålangt.
jeg vet ikke hvorfor jeg valgte å være utvekslingsstudent. planen var å dra til usa for å gå på college, men da jeg hørte om utveksling tenkte jeg at det kunne vært en god idé for å se litt hvordan livet er i usa. så jeg begynte å spørre litt rundt, for å se hvilke organisajoner andre elever hadde valgt og deres meninger. jeg snakket selvfølgelig også med mamma og pappa, som var veldig positive til dette. jeg endte tilslutt opp med aspect. en organisasjon jeg så langt er fornøyd med - og tro meg, organisajonen du velger har veldig mye å si om ditt opphold i usa, eller det landet man vil dra til. jeg tror jeg søkte om plass på internett, og noen dager senere fikk jeg en telefon fra organsisasjonen som satt opp et møte. dette møtet går ut på at de skal finne ut om de tror du kan klare deg ti måneder i et annet land uten familien din. en del av møte foregår på norsk sammen med foreldrene dine, og den andre delen foregår uten foreldrene på engelsk. du kan velge staten du vil være i, eller region. jeg var for sent ute til å velge stat, men velgte nord-øst regionen.
så er det bare å vente. til slutt fikk jeg godkjennelsen og en gigantisk konvolutt som jeg anbefaler at du setter deg ned sammen med foreldrene dine og ser gjennom nøye. så er det enda mer venting, og flere lignende konvolutter. du må også ta en del vaksiner.
når våren kom måtte jeg gå på et møte for å få mer informasjon. jeg hadde enda ikke fått vertsfamilie.
da jeg var på ferie i kreta fikk mamma en e-post om at jeg hadde fått vertsfamilie. vi løp til en internett-café hvor jeg fant ut at jeg skulle bo i minnesota i usa.
i juli måtte jeg dra inn med pappa til ambassaden i oslo for å få visa.
i august fikk jeg flybilletene mine. 25. august kjørte mamma og jeg til oslo og tidlig den 26. august tok jeg flyet med en annen elev til new york. tre dager i new york var helt fantastisk, så det anbefaler jeg på det sterkeste!
så tok jeg flyet helt alene til minnesota og møtte vertsfamilien min for første gang, som var for sene, selvfølgelig.
de første månedene var vanskelige. ikke for det jeg savnet så fryktelig mye hjem, men det var vanskelig å passe inn sammen med familien og på skolen også egentlig. mye av dette var nok min feil. det du må huske er å prøv å ikke være flau, eller for stille. for meg var dette ganske vanskelig. men litt etter litt blir dette bedre, og nå har jeg det kjempe greit med både familien og folkene på skolen! noe jeg anbefaler er å bli med i en sport. jeg begynte på fotball, på høsten. nå går jeg på basket, og selv om jeg er skikkelig dårlig er det utrolig gøy!
så jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro, men jeg må også si at det å være utvekslingsstuden er ikke lett. det er veldig vanskelig, men defintivt verdt det.
nå vet jeg ikke hvor mange som leser denne utrolig spennenende bloggen her, men hvis det er noen som har noen spørsmål så må dere bare spørre.
oi. dette ble et extremt lang innlegg...
THE AIRBORNE TOXIC EVENT - WISHING WELL
